Så Irlands Caoimhín Kelleher håndhilste ikke på Israels kaptein før deres Nations League-kamp. Cue at internett mister sitt kollektive sinn. Jeg er ikke her for å fortelle deg hva du skal tenke, men jeg er her for å fortelle deg hva jeg synes. Og jeg tror dette er et av de øyeblikkene der fotball og det virkelige liv kolliderer på en måte som gjør alle ukomfortable.
Why this handshake snub is a bigger deal than you think
Se, håndtrykk før kamp er vanligvis en formalitet. Du nikker, du rister, du fortsetter med det. Men når du er kaptein for Irland og du står overfor Israel, er det mye mer som skjer. Kelleher hoppet ikke bare over et håndtrykk; han kom med en uttalelse. Og i en verden hvor fotballspillere ofte får beskjed om å holde seg til sport, bestemte han seg for å holde seg til prinsippene sine i stedet.
Noen kaller det respektløst. Andre kaller det modig. Jeg kaller det en påminnelse om at disse spillerne er mennesker med meninger, ikke roboter. Og ærlig talt, hvis du er overrasket over at en irsk spiller kan ha sterke følelser for Israel, har du ikke vært oppmerksom.
The backlash was predictable and a bit lazy
Så snart klippet ble viralt, krøp de vanlige mistenkte ut. Du hadde folk på den ene siden som kalte ham en helt, og på den andre siden kalte han ham en klovn. Og så hadde du de virkelig late tingene, som den som sammenligner situasjonen med en vag trussel fra FIFA eller FAI. Det er ikke analyse; det er bare å rope inn i tomrommet.
Det jeg fant mer interessant var forsøket på å gjøre det om rase eller klasse. Noen tok opp Ashkenazi-eliter, som er en merkelig flex i en fotballtråd. Det er som om folk ikke bare kan snakke om fotball uten å trekke inn en halvferdig sosiologitime. Sannheten er at Kellehers avgjørelse var personlig, politisk og sannsynligvis mye mer nyansert enn en Reddit-kommentar kan fange opp.
What about the handshake rule? Does it even matter?
Teknisk sett er håndtrykket en del av protokollen før kampen. Men det er ikke slik at dommeren kommer til å sende ham ut for det. FA kan bøtelegge ham, eller de kan ikke. Det større spørsmålet er: spiller det noen rolle? Jeg vil påstå at det gjør det, fordi det tvinger oss til å konfrontere det faktum at fotball ikke er en boble. De samme konfliktene som deler verden deler garderoben.
Og la oss være ekte: Hvis du er Israels kaptein, er du sannsynligvis vant til dette nå. Ikke for å unnskylde det, men for å erkjenne at disse spillerne er representanter for nasjoner med komplisert historie. Et håndtrykk vil ikke løse noe, men å nekte en sender en melding.
Where do we draw the line between sport and politics?
Dette er spørsmålet som aldri forsvinner. Hver gang en idrettsutøver tar et kne eller nekter å bruke armbånd, har vi den samme debatten. Noen fans vil ha fotballen ren, uberørt av den rotete verden utenfor. Men det er en fantasi. Fotball har alltid vært politisk, fra boikottene mot apartheid til rivaliseringen mellom Barcelona og Real Madrid. Å late som noe annet er bare bevisst uvitenhet.
Så nei, jeg synes ikke Kelleher bør utestenges eller feires. Jeg synes han burde bli sett på som en fyr som tok et valg. Og hvis du ikke liker det, er det greit. Men ikke late som det handler om helligheten til håndtrykket.
Så der har du det. Kellehers snubb kommer til å bli snakket om en stund, og det kommer til å gjøre folk ukomfortable. Det er nok en god ting. Fotball er på sitt beste når det får oss til å tenke, ikke bare juble. Og hvis du er uenig, vel, det er det kommentarene er til for.
